During the summer we made daily hikes in all directions, some short, some longer hikes. Each of the hikes were unique, not a single one was as any other one. During each hike there were always new things to discover. What a privilege to experience!
Tenla er ei god fiskeelv. Ja, for de som vet hvor de store ruggene står, da!
Vipe hekker ikke på Fillefjell, men det hender den er innom på trekk. Denne satt sammen med en annen i kanten av Otrøvatnet i midten av juli. De hvilte der i et par timer før de dro videre.
Øyenstikkerne er store insekter, og de er varmesøkende. For å kunne fly lengre strekninger, er de avhengige av å få kroppstemperaturen høyere enn i omgivelsene. Det får de til ved å sette seg på varme overflater og fange opp varmen fra underlaget. De bryr seg lite om hva slags underlag de sitter på, bare det er varmt, som på en sommervarm menneskearm! Armen tilhører min sønn, og jeg sa til ham at han kunne være helt trygg: øyenstikkerne stikker ikke. Det stolte han på, og han ble stående helt stille til jeg hadde fått mitt bilde. Takk til dere begge!
Gråtrost er en vanlig hekkefugl på Fillefjell, helst i fjellbjørkeskogen, men av og til hekker den også i den lavalpine sonen. Denne ungen var så vidt fykeedyktig. Lite visste den om farer som truer, og selv om den kunne fly, litt i det minste, hadde den tydeligvis ennå ikke lært hvilke farer som kan true. Etter hvert som vi nærmet oss, ble den bare sittende. Aldri hadde den før sett slike tobeinte vesener som nærmet seg. Etter hvert takket vi for tilliten, og listet oss forsiktig tilbake. Bildet er tatt mellom Varden-feltet og Kongevegen.
Et bestemt sted på Varden-feltet vokser det tett i tett med bergveronika. Jeg har mange ganger tatt bilder av disse flotte plantene med de dypblå blomstene. Likevel må jeg tilbake hvert år for å se dem igjen, og hver gang må jeg ta nye bilder. Men jeg plukker dem ikke, de er finest der de står, til glede for alle som har øyne som ser dem.
Dette er ett av flere hekkeområder for rødstilk på Fillefjell, hvor den hekker opp til vel 1300 m o.h. Den hekker altså både i den subalpine sone (fjellbjørkeskogsbeltet) og inn i den lavalpine sone (vierbeltet), f.eks. opp til småvatnene omkring Sulebu.
Rødstilk er en vadefugl, og som vadefugler flest oppholder den seg helst på bakken eller i lufta. I fjellbjørkeskogen går den likevel ikke av veien for å sitte i toppen av et tre. Som vi ser på bildet, kan den være litt av en balansekunstner, samtidig som den holder på med sitt intense fløytespill.
Bladvepser (Tenthredinidae) er ikke en sort veps (stikkeveps), men hører til en helt annen gruppe som kalles planteveps. Bladvepsene er en tallrik gruppe, bare i Norge finnes 400 (kjente) arter. Den avbildede arten har ikke norsk navn, men det vitenskaplige nevnet er Tenthredo mesomelas.
Her hekker myrsnipa. Hvert år. Her finner den mat, her lager den reir, legger egg og får unger. Her er det mat til voksne og unger. De lever av smådyr de finner i og ved vatnet. Myrsnipene er ikke store, ikke mer enn 16-20 cm lange. De fleste norske myrsnipene overvintrer i Nordvest-Afrika, men hver sommer kommer de tilbake til hekkeplassene i nord, som her på Fillefjell. Fantastisk!
