Vanlig rabbelav (Brodoa intestiniformis) vokser på eksponerte steiner og blokker i høyfjellet. Fargen er sølvaktig grå med lober som er brune mot kanten. Apotheciene er brune, lett kjennelige på form og farge, og med markert, hvit kant.
Stor gneislav (Aspilidea myrinii) er et vanlig lav på Fillefjell. Bildet ble tatt på Gamlestøgafjellet hvor lavet er tallrikt på steiner og berg. Det kan danne thallus opptil to meter breie. De svarte apotheciene uten grå kant er et karakteristisk kjennetegn.
Lavet ble funnet på en flyttblokk, en stein isen fraktet til Gamlestøgafjellet fra Jotunheimen.
Alectoria ochroleuca. Dette er en karakterart for lav- og merllomalpine rabber i fjellet. På Fillefjell er den tallrik i fjellet på nordsida av E16 (der det ikke er reinsdyr). Den skulle også være tallrik i fjellet sør for E16 (på Gamlestøgafjellet og sørover mot Hemsedal), men det er den ikke lenger da reinsdyrene har spist den opp! På holmene i Tendlefjorden er det mye av den; der kommer ikke reinsdyrene til. Rabbeskjegg er en indikatorart som forteller om beitetrykket i fjellet er stort eller lite. Det samme gjelder lavet gulskinn, se bildet.
Stor gulkrinslav (Arctoparmelia centrifuga) er et stort og iøynefallende lav. Det danner ofte konsentriske, sirkelforma thallus, spesielt velutviklet på større steiner. Navnet krinslav sikter til dette. Etter hvert som lavet vokser i kanten, dør det i midten, og det vitenskapelige navnet centrifuga sikter til dette. Denne egenskapen – ekspandere i utkanten, råtne i midten – har i Sverige og Finland gitt opphav til det spøkefulle navnet “Ryska riket”.
Xanthoria candellaria. Grynmessinglav er det dominerende lavet på bildet, oransje på farge. I tillegg ser vi eggflekklav (gul på farge), bråtelav og grynragg. Flere av disse lavene liker fuglegjødsel; de er ornitokoprofile. De vokser derfor på fuglesteiner og andre steder fuglene ofte bruker som utkikkspunkt. Steinen på bildet er en flyttblokk og ligger i utkanten av myra nedenfor Varden-feltet.
Dimelaena oreina. På farge og form kan dette lavet minne litt om vanlig kartlav, men mens kartlav er tynn og sterkt tiltrykt til underlaget, er berglav tydelig tykkere, litt klumpete. Den er også noe sjeldnere, men forekommer her og der i høyfjellet.
Melanelia olivacea. Denne laven er snøskyende, eller chinofob som det heter på fagspråket. Den vokser på stammen av fjellbjørk, men tåler ikke langvarig snødekke, og derfor vokser den alltid et stykke oppe på stammen. Den nedre grensen for forekomsten av snømållav på bjørkestammene markerer gjennomsnittlig snødybde på stedet. Denne grensen er lett synlig på stammene hele året.
