Boltiten (Eurasian Dotterel) er helst å finne høyt til fjells, gjerne i høydesonen over heiloen. Fuglene lever i sesongekteskap, og de har en klar arbeidsdeling seg i mellom. Hunnen legger eggene, og ruging og ungepass overrlates som regel til hannen. Boltiten legger tre egg. Bildene viser en hann og to unger. Hunnen var ikke å se. Arten er ikke ofte å se på Fillefjell, men det er godt mulig den likevel er en fast hekkefugl. Den har en effektiv kamuflasjedrakt, og dersom den ligger på reir, blir den gjerne liggende uoppdaget, selv om man passerer på kort avstand. En flott fugl å møte i høyfjellet.
I motsetning til mange andre vadefugler, er det ikke vanlig å se flokker av boltit langs kysten under trekket. Det ser ut som om de trekker enkeltvis eller i små grupper, og de stopper antagelisvis ikke lenge på en trekklokalitet. Vi vet ikke hvilken trekkrute boltitene fra Fillefjell har, og hvor de stopper langs kysten før de krysser Nordsjøen, men om de bruker omtrent de samme rasteplassene som andre vadefugler, kan det være at de stopper på Herdla, på Karmøy eller på Jæren. De overvintrer i Nord-Afrika, men hvert år i midten av juni vender de tilbake til hekkeplassene i nord. Fascinerende, hva?
Boltiten hekker høyt til fjells, og den foretrekker områder med lavvokst vegetasjon. I hekkeområdene lever den av insekter, som det er mange av ved vatn og bekker, som på bildet.
Boltit-hannens sommerdrakt kjennetegnes av svakt rustbrunt brystparti, som utpå seinsommeren blir mer grått, som hos hannen på bildet. Hunnen har klarere farger og mer markerte tegninger,
Det er mange farer som lurer i fjellet – røyskatt, rev, ravn og tårnfalk for å nevne noen. Små dununger burde gjemme seg, men det synes ikke boltit-ungene å bry seg om! Bedre å se hva som foregår. Boltit-ungene er som foreldrene, tillitsfulle. Kanskje det er forklaringen på at det her bare var to unger å se. Den tredje hadde kanskje vært for synlig, og blitt et bytte for sultne jegere.
