During a hike in the mountains of Filefjell I met a group of five juvenile rock parmigans. They were very cooperative and I was able to take pictures of them at close distance for more than an hour. I used the Nikon D800E and a 80-400mm mounted on a tripod.
Lenge har jeg ønsket å prøve Nikons 200/2, og i halvannen uke nå har jeg hatt det privilegium, takket være Geir hos JapanPhoto Bergen og Nikon Norge. Første versjon av dette objektivet kom i 2004, mens siste utgave som jeg prøvde kom i 2010. Den har Nikons andre generasjons VR og nanokrystallbelegg på frontlinsa. Kort oppsummert: dette er det skarpeste AF-objektivet som kan oppdrives. Ulempen er at det er tungt og dyrt. Det veier 2,9 kg og har veiledende pris på vel 54.000 kr. Med en sånn pris bør objektivet levere. Spenningen var selvsagt stor: er det så skarpt som ryktene sier?
November er ikke akkurat noen favorittmåned for fotografering, men jeg har brukt de motivene og det lyset jeg fant. Alle bildene er tatt med stativ, med den vekta er det uaktuelt for meg med frihåndsopptak. Kamerahus kommer som kjent i tillegg, og med D4 snakker vi om totalvekt for hus og objektiv på 4,2 kg. Med D800E, som jeg brukte objektivet sammen med, blir det ”bare” 3,9 kg! Når det er sagt, er det en drøm å ha på stativ.
Det var flere ting jeg ønsket å teste med dette objektivet. Først på lista var skarpheten. Hvor skarpt tegner det på full åpning? Blir det (enda) skarpere med litt nedblending? Objektivet er kjent for sin fine bokeh, og det ville jeg selvsagt sjekke. Endelig var jeg interessert i eventuell vignettering (lysavfall mot hjørnene) og kromatisk aberrasjon (fargeavvik i grensene mellom mørke og lyse partier).
Isfigurer på full åpning, blender 2.0, kveldslys. Sylskarpt, ingen vignettering, ingen kromatisk aberrasjon. Dybdeskarpheten er selvsagt minimal med slik blender. Fint om du ønsker å dempe bakgrunnen.
Samme motiv dagen etter, blender 14. Temperaturen har steget, iskrystallene er vekke og figurene smelter. Større dybdeskarphet viser at dette er i vannkanten. Isfigurene er dannet ved at bølgeskvulp har skylt over stråene i vannkanten, og vannet har så frosset til is. Kromatisk aberrasjon ville vært synlig i overgangen mellom kanten av isfigurene og vannet i bakgrunnen, men her er det tilnærmet null kromatisk aberrasjon, heller ikke i 100 % utsnitt, jeg har sjekket. Se også på den jevne spredningen av lyset på begge bildene, fra sentrum mot hjørnene, det finnes ikke antydning til vignettering.
Så var det skarpheten da, hvor god er den? Jeg valgte et motiv med mange detaljer, en mørk fjellvegg dekket av snø og is.
Dette bildet er ikke spesielt interessant i seg selv. Det er vist her bare for å illustrere hvor billed-utsnittet er hentet fra, se neste bilde.
Et ørlite utsnitt av bildet over, hentet litt til venstre for sentrum i originalbildet. Det vi ser her er selvsagt en kombinasjon av D800Es høye oppløsning og 200/2s utrolige skarphet. Dette må være en uslåelig kombinasjon. Et så lite utsnitt som er så skarpt er det antagelig ikke mulig å få til med noen annen kombinasjon enn D800 og dette objektivet.
Et annet motiv som også viser objektivets sterke sider og mangel på svakheter. Morgenlys, masse detaljer, også i skyggepartiene, ingen støy, jevn fordeling av lyset, ingen lysavfall mot hjørnene og ingen kromatisk aberrasjon.
Denne stokkanda skulle jeg gjerne hatt litt nærmere, men det ville ikke stokkanda, så det ble med dette bildet. Fokuspunktet er på øyet, og man ser lett de fine vanndråpene på hodet. Et enklere, mindre forseggjort objektiv ville fort avsløre kromatisk aberrasjon i et motiv som dette, men AF-S Nikkor 200/2 holder hva det lover: ingen fargeavvik i kanten mellom anda og bakgrunnen.
Ethvert objektiv har en grense for hva det kan yte, det må være tilfelle også med et objektiv som dette, selv om svakhetene ikke er lett å oppdage. For å se hvor skarpt dette objektivet er, gjorde jeg noen testskudd og sammenlignet med AF-S Nikkor 70-200mm 2.8 VR, nest siste versjon. Jeg tok fire bilder av samme motiv, alle med D800E på stativ. To av bildene var med 200/2, mens to var med 70-200/2.8 på 200mm. Med hvert objektiv tok jeg ett bilde på blender 2.8 og ett på blender 8. Resultatene ser du under:
AF-S Nikkor 200/2, blender 2.8, 1/1250 sek.
AF-S Nikkor 200/2, blender 8, 1/160 sek.
AF-S Nikkor 70-200 på 200mm, blender 2.8, 1/800 sek.
AF-S Nikkor 70-200 på 200mm, blender 8, 1/160 sek.
I dette formatet og i dette utsnittet (fullformat) er de fire bildene praktisk talt like. Det er ikke mulig å se forskjell på dem. Hva så om vi crop´er og lager 100 % utsnitt, kan vi se noen forskjeller da? Her er resultatene av den testen:
Utsnitt AF-S Nikkor 200/2, blender 2.8, 1/1250 sek.
Utsnitt AF-S Nikkor 200/2, blender 8, 1/160 sek. Dette bildet er skarpest av alle i testen. Avstanden mellom kamera og motiv er ca. 5 km.
Utsnitt AF-S Nikkor 70-200 på 200mm, blender 2.8, 1/800 sek. Dette er det minst skarpe av de fire utsnittene.
Utsnitt AF-S Nikkor 70-200 på 200mm, blender 8, 1/160 sek. Skarpere enn fra samme objektiv på blender 2.8.
Her ser vi tydelige forskjeller på alle fire opptak. Det skarpeste bildet er det tatt med 200/2 på blender 8. Det er tydelig skarpere enn bildet tatt med samme objektiv på blender 2.8. Vignettering er ikke noe tema på utsnitt som dette som er hentet fra sentrum. AF-S Nikkor 200/2 er et objektiv som tegner skarpt på alle blenderåpninger, men blender du litt ned, blir det enda skarpere. Ønsker du å viske vekk eller tone ned bakgrunnen, blir det skarpt i fokuspunktet, mens bakgrunnen dempes ned.
AF-S Nikkor 70-200/2.8 er god den også. Den har sine styrker og svakheter. En styrke er høy lysstyrke og liten vekt sammenlignet med 200/2. Dermed er den enklere å håndholde, og det er lettere å unngå bevegelsesuskarphet. Den er lettere å ”styre” mot et motiv i hurtig bevegelse, enten det er fugl i flukt, en bil eller en sprinter på friidrettsbanen. Den er likevel ikke like skarp som 200/2, heller ikke om du blender den ned. 200/2 på blender 8 er antagelig det skarpeste du kan få. Bedre blir det ikke.
Hva kan man bruke et objektiv som dette til? Som sagt finnes flere alternativer når det gjelder brennvidde, og de kan også gi utmerkede resultater. AF-S Nikkor 200/2 har sin styrke ved uovertruffen skarphet, stor største blender og en flott bokeh. Stor åpning gir liten dybdeskarphet som er en fordel når du vil ”isolere” et hovedmotiv mot en diffus bakgrunn. Null vignettering er også en fordel sammenlignet med billigere objektiver. Mørke hjørner er ofte et irriterende og forstyrrende element i ellers fine bilder. De som bruker dette objektivet bruker det i innendørshaller (håndball, volleyball, svømmehaller osv.) eller ute. Det er velegnet til portretter. Det egner seg også fint til å ”isloere” blomster mot en diffus bakgrunn, og jeg kjenner de som bruker det til fluktbilder av fugl, igjen for å isolere bakgrunnen med forstyrrende elementer.
Om vi sammenligner min upretensiøse og uformelle test med mer tekniske tester, blir resultatet det samme. DxOMark har også testet AF-S Nikkor 200/2 II, og resultatet kan du se her:
http://www.dxomark.com/Lenses/Nikon/Nikon-AF-S-Nikkor-200mm-f2G-ED-VR-II-mounted-on-Nikon-D800E__814
Objektivet er det skarpeste AF-objektivet som noen gang er målt. To andre AF-objektiver skårer like høyt, det er Nikons to 85mm, det ene med lysstyrke 1.8, det andre med lysstyrke 1.4. DxOMark tester fem ulike parametre: skarphet, transmisjon, distorsjon, vignettering og kromatisk aberrasjon. Også DxOMarks målingene er gjort med Nikon D800E.
Fra tid til annen dukker det opp brukte utgaver av dette objektivet på markedet, se for eksempel Foto.no. De siste par årene har de brukte objektivene jeg har sett, vært førstegenerasjonsutgave av objektivet. Forskjellen mellom dem er VR-versjonen og at det første mangler nanokrystallbelegg på frontlinsa. Hvor mye det betyr i praksis vet jeg ikke, jeg har aldri testet førsteutgaven. Bruktprisen på førsteversjons-utgaven har ligget på kr 19.000-22.000, har jeg sett. Det selgerne ofte unnlater å nevne, er at da VR II-versjonen kom, gikk VR I-versjonen for kr 20.000 ny fra butikk. Det var godt under det den opprinnelig hadde kostet, men jeg tipper at en del av de som nå tilbys på bruktmarkedet er kjøpt for den tilbudsprisen. Noen forlanger altså mer enn de selv gav for objektivet. Verd å vite om du kommer over et ”røverkjøp”, kanskje.
AF-S Nikkor 200/2 VRII er et solid stykke objektiv. Det er tungt og kompakt, forseggjort på alle måter. Objektivet er værforseglet og laget av magnesium. AF-funksjonen er rask og presis, nesten uten en lyd. Solskjermen er stor og effektiv mot forstyrrende sidelys, solid bygget den også, og den sitter når den er montert.
AF-S Nikkor 200/2 er antagelig det nærmeste vi i dag kan komme det perfekte objektiv. Det er et spesielt objektiv for de spesielt interesserte. Vil du ha det beste, får du det beste i dette objektivet. Klarer du deg med det som ikke nødvendigvis er det beste, men likevel bra, finnes gode alternativer. AF-S Nikkor 70-200mm 2.8 VR er ett alternativ. For egen del vil jeg si at den følelsen, og de resultatene, jeg fikk med AF-S Nikkor 200/2 er den samme følelsen og de resultatene jeg får med to andre objektiver. AF-S Nikkor 85/1.4 er allerede nevnt. Det andre er AF-S Nikkor 400/2.8. Det er tungt, 4,6 kg, et drask å dra på i terrenget, men når du sitter der med objektivet montert på stativ, kikker inn i søkeren og ser en hubro i kveldsmørket, da vet du at du er akkurat der du ønsker å være, at du har akkurat det objektivet du ønsker å ha og at du får akkurat de bildene du ønsker å få! Sånn var det med AF-S Nikkor 200/2 også, en følelse av at bedre enn dette, det blir det ikke. Takk for lånet, Nikon!
