The southern slope of the mountain Støgonøse is dominated by a huge scree with stones and huge blocks. The local climate is favorable due to the southward slope. The place is a meeting-point for a number of plants, some alpine, some eastern, some western, and some thermophilous, lowland species. Some species are widespread, some are rare, and some have their only occurrences at Fillefjell right here, such as Allium oleraceum (vill-løk), Botrychium lanceolatum (håndmarinøkkel), Carex muricata (piggstarr), and Polemonium caeruleum (fjellflokk). The high diversity of plants have an impact on the number of insects and birds present, and in total the area is very diverse and interesting. Some of the species found here are shown in this gallery.
The images shown in this gallery were all shot with Nikon D800E. For the two first pictures I used AF-S Nikkor 14-24mm/2.8G, the rest of the pictures were shot with AF-S Micro Nikkor 60mm/2.8G. The sensor in D800E has a resolution of 36MP and to be able to include the images in the gallery they are properly downscaled.
I juli er rasmarkene under Støgonøse farga blålilla av tyrihjelm og andre høgstauder.
Tidlig i juli er skogstorkenebb en dominerende art i rasmarkene under Støgonøse. Den starter blomstringen ca. to uker før tyrihjelm.
Tvillingsiv har fått navn etter de to blomstene, den ene litt høyere oppe på stengelen enn den andre. Et typisk kjennetegn er de mørkebrune støttebladene rundt blomstene som vi ser godt på bildet.
Bladvepser er en gruppe insekter med ca. 400 kjente arter i Norge. Arten på bildet er tallrik i rasmarkene under Støgonøse, og den har tydeligvis en forkjærlighet for fjellkvann, med sin sterkt aromatiske duft.
Lodnebergknapp har lenge vært kjent fra området rundt Nystuen, men arten har gått kraftig tilbake pga. gjengroing. I dag finnes den i noen av de få åpne sigene som er igjen i lia. Prefikset “lodne-” i navnet viser til de mange kjertelhårene på stengel og blad som vi ser på bildet.
Lodnebergknapp har spisse, rosa til lilla blomster med mørk midtnerve. I midten av blomstene ser vi kapselen omgitt av 10 pollenbærere.
Svarttopp trives best på litt fuktig, baserik grunn, og derfor er den vanlig i rasmarkene under Støgonøse.
Piggsvinspinneren, også kalt pinnsvinspinner, er en art som stort sett holder til i lavlandet, men som også går opp i den subalpine sonen. Bildet viser en hann og en hunn under paring. De hadde funnet ut at bladet på en skogstorkenebb var et passelig sted for anledningen. Hannen til venstre, hunnen til høyre (opp-ned).
Fjellarve trives best på baserik grunn, i åpne grasmarker og i bergsprekker.
Fjellflokk er en litt sjelden art som trives på noe baserik grunn. På Fillefjell er den bare kjent fra rasmarkene under Støgonøse.
Setermjelt trives på veldrenert mark, gjerne med litt grus i jordsmonnet. Den har en viktig rolle i det alpine økosystemet, da den er i stand til å ta opp nitrogen fra lufta. Det er et plantenæringsstoff som alle planter trenger, men som få klarer å få tak i alene. Setermjelt gjør det mulig for andre planter å klare seg.
