I Taravika blir det hvert år kastet på land store mengder tare. I uminnelige tider har taren blitt tatt på land av bøndene, tørket og brukt på åkrene som jordforbedringsmiddel. Skikken med å bruke tare på denne måten har vært kjent lenge før kunstgjødsel ble oppfunnet, den går langt tilbake i tid. Åkre som var gjødslet mad tare produserte langt mer enn andre åkre. De mektige tarevollene i Taravika huser også et mylder av tanglopper og andre småkryp. De er attraktiv mat for de store mengdene av trekkfugler som raster her på vei til og fra hekkeplassene. Taravika er viden kjent for sine mange trekkfugler. Mange av dem hekker i norske høyfjellsområder og i Nord-Norge, men flere enda mer langveisfarende gjester observeres her jevnlig, fugler som ellers holder til i Sibir og i Canada. Taravika er liten i areal, men har stor betydning for mange trekkfugler fra store deler av nordkalotten. Det er en nøkkelbiotop av internasjonal betydning for fuglelivet.
Den gamle veien til Taravika ble brukt for å frakte tare fra Taravika til åkrene. Den fungerte også som geil, og den er godt intakt.
Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata) er en nitrofil art som liker seg godt i tarevollene i Taravika. Når tang og tare brytes ned, blir det frigitt store mengder nitrogen og fosfor som tangmelde og andre tangvollarter kan nyttiggjøre seg.
I tangvollene er det mylder av liv, og de er matfat for et stort antall fuglearter, som denne gråmåken (Larus argentatus).
Fiskemåke (Larus canus) har gått tilbake i Norge, og den står nå på den norske rødlista. I Taravika finner den heldigvis mat.
