Amanita nivalis. Ungt eksemplar. Den vokste en meter fra hytteveggen på Sulebu.
Pholiota alnicola. Denne soppen vokser ofte på or, derav navnet, men på Fillefjell vokser den på fjellbjørk.
Inocybe sp. Dette er en ganske liten sopp. Målestokken er bladene av musøre, de er ikke mer enn ca. en cm lange.
Helvella corium. Denne soppen vokste i kanten av Kongevegen, ca. 500 m sør for Kyrkjestølane.
Vibrissea truncorum. Denne soppen er ganske liten, bare noen få mm høy. Den vokser på råtne, våte stubber om våren. Vi fant den i en liten bekk langs stien gjennom skogen mellom Nystuen og Gamlestøgafjellet, tidlig om våren. For et flott navn på en sopp, hør på det: vårbekksopp! En fantastisk sopp!
Myxomycetes. Slimsopper er sopper bare i det folkelige navnet. De hører med andre ord ikke til soppene, men danner et eget rike. De gjennomgår ulike stadier gjennom livssyklusen, og det på bildet er det såkalte plasmodiestadiet. Det er geleaktig, nærmest flytende. Plasmodiet er et selvbevegelig amøbestadium som glir sakte over underlaget, her stubben av en fjellbjørk. Slimsoppene er eukaryote organismer (med ekte cellekjerne) som verken er dyr, sopper eller planter. De skiller seg dermed også fra bakterier og andre prokaryote organismer (som mangler cellekjerne). De har trekk som ligner på dyr (de kan bevege seg, de spiser), og trekk som minner om primitive sopp, men de er altså ingen av delene. Slimsoppen på bildet fant vi på stien mellom Varden-feltet og Kongevegen.
