Under en tur hørte vi dvergfalken skrike, dens rop er ikke til å ta feil av. Vi fant fort ut hvor ropene kom fra, det var en bratt fjellvegg ikke langt vekke. Vi gikk nærmere og klatret oppover for om mulig å komme tettere på. Det var tre dvergfalker der, to voksne og en ungfugl. De lot oss komme rimelig nær, og etter en stund dro vi oss fornøyde tilbake med bildene vi hadde fått. Vi kom ikke så nær som vi gjerne kunne ønske, men dvergfalk er tross alt ikke en art vi ser ofte, så vi var fornøyd. Så skjedde noe uventet. Dvergfalkene kom etter oss! Nede i dalbunnen satte de seg på steiner og framspring, ofte ikke mer enn 10-15 m borte. Vi skjønte ikke hvorfor de oppførte seg slik, rovfugler er vanligvis ganske sky. Vi fikk mange bilder, for falkene holdt seg rundt oss lenge, alle tre. Bildet som er vist her er tatt på 6-7 meters hold, og er av ungfuglen. Møtet med dvergfalkene er ett av mange høydepunkt fra turene på Fillefjell.
På bildet ser det ut som om fossekallen skriker, eller lager lyd med nebbet, men det gjorde den ikke. Den laget ingen lyd. Det så mest ut som en form for gjesping! Det er kanskje en måte å utgjevne trykk på. Bildet ble tatt mens fossekallen vekselvis dykket i bekken og var på land. Kanskje hadde den “dott” i øret?
